Lederskap under Coronaens livsfase

Hva kreves av lederskap fra våre ledere i Coronaens livsfase? Av Tor-Egil Ruud, RUUD Executive / AIMS International Norway

«Dette er ikke slutten. Det er ikke en gang begynnelsen på slutten. Men det er, muligens, slutten på begynnelsen». Winston Churchill 10. november 1942.

Det er søndag kveld 15.mars 2020. Norge er preget av lockdown forårsaket av Coronaens herjinger og nyhetene peprer inn:

  • Alle skoler og barnehager i Norge er stengt, barn holdes adskilt fra jevnaldrende venner og holdes hjemme med sin familie.
  • Selskaper stenger kontoret og/eller holder sine ansatte på hjemmekontor.
  • Alle som har vært på utenlandsreise (med unntak av Sverige og Finland) fra 27.februar har 14 dagers hjemme-karantene.
  • Helsedirektoratet stenger en rekke en helsevirksomheter fra midnatt mandag. Det gjelder blant annet fysioterapeuter, kiropraktorer, psykologer og optikere.
  • Aker Solutions melder om at de permitterer 6000 ansatte.
  • En rekke bransjer melder om store økonomiske konsekvenser og en økonomisk tsunami.
  • I verden er 165 700 smittet og 6400 døde.

Det som startet som et utbrudd i Wuhan, Kina, rapportert den 31. desember, har nå bredt seg som en pandemi rundt hele verden:

Status i Norge er per søndag 15.mars: 1254 bekreftet smitte, 143 bekreftet smittet, 3 døde. Kilde: VG/statistikk

Hva kreves av lederskap av våre ledere og myndigheter i denne situasjonen?

Smittevernlege og Professor Claudio Puoti, Italia, uttaler til NRK 15.mars 2020: “Dette er verken et spill eller en science fiction-film. Denne epidemien er en krig og dere må stille forberedt.”

Det er krevende tider for oss alle og spesielt for våre ledere. Myndighetene har vært usikre på effekten og utviklingen av epidemien. Direktøren for Folkehelse-Instituttet (FHI) Camilla Stoltenberg uttaler til NRK 12.mars at situasjonen endrer seg så raskt at FHI har hatt problemer med å lage en god nok risikoanalyse som fanger opp utviklingen. Kilde: https://www.nrk.no/norge/fhi-direktoren-usikker-pa-egen-risikoanalyse_-_-vi-kunne-ha-laget-mange-andre-scenarioer-1.14941446

I fredstid har norske ledere knapt stått overfor en mer krevende situasjon. Vi har hatt oljekrisen, vi har hatt Ebola, vi har hatt Sars, og vi har hatt ABB etc. Men en total avstengning av samfunnet er noe helt nytt. I hvertfall for nålevende generasjoner som ikke selv har opplevd andre verdenskrig. Og selv om vi i Norge visste om viruset og om spredningsfaren i forkant kom den enormt raske spredningen, alvorsgraden i situasjonen og de påfølgende omfattende tiltakene i det norske samfunnet likevel totalt overraskende på de fleste. Overnevnte smittevernslege Puoti bruker en ny krigssymbolikk når han beskriver situasjonen i Italia som sender mørke skyer mot norske ledere, opinion og myndigheter: «Det er som en bombe. Det er som en eksplosjon av en sykdom som plutselig slår ned og som fortsetter hver dag».

Noen utvalgte strategier i ulike land:

Globalt ser vi at myndigheter i ulike land har håndtert tiltakene mot den trusselen som viruset representerer helt forskjellig. For eksempel har Italia, Danmark og Norge vurdert situasjonen så akutt at de har brukt drastiske virkemidler som å stenge ned lokalsamfunn, skoler, innføre yrkesforbud etc. Mens andre land, slik som Sverige og Storbritannia, har inntil nå forsøkt å opprettholde en viss aktivitet i samfunnet samtidig som de forsøker å bekjempe viruset. Hva er mest riktig i situasjonen? Svaret på det er sikkert situasjonsavhengig. Uansett valgt strategi blir det trolig store konsekvenser for hvert land og for verden totalt sett.  Men håndtert helt feil kan det trolig gi enorme konsekvenser, både helsemessige, økonomiske og menneskelige.

Globalisering eller deglobalisering som virkemiddel for å stoppe fremtidig virus:

En del mennesker skylder Corona-epidemien på globaliseringen og at den eneste måten å stoppe flere slike utbrudd på er å de-globalisere verden; bygge murer, legge begrensninger på reising, redusere handel etc. Noen av verdens politiske ledere er tilhengere av dette. Men selv om karantene kanskje er fornuftig på kort sikt for å eliminere epidemier vil en langsiktig isolasjon mest sannsynlig føre til økonomisk kollaps. For å bekjempe fremtidig virus vil samarbeid være nøkkelen, ikke segregering og isolasjon mener artikkelforfatteren, historikeren, filosofen og forfatteren Noah Harari. Kilde: Time-artikkel 15.mars 2020 https://time.com/5803225/yuval-noah-harari-coronavirus-humanity-leadership/

Avslutning:

Ut fra ovennevnte sammenligninger av Corona/Covid-19-viruset med en krigssituasjon blir det kanskje i denne sammenhengen riktig å sitere Winston Churchill fra den 10.november 1942, da amerikanske og britiske tropper hadde omringet Casablanca i Afrika. Mange mente det var slutten på krigen, men Churchill vinklet det annerledes: «Dette er ikke slutten. Det er ikke en gang begynnelsen på slutten. Men det er, muligens, slutten på begynnelsen».

Uansett hvilken fase vi er inne i, la oss håpe at vi sammen klarer å komme oss vel gjennom en av de tøffeste situasjonene etter 2.verdenskrig, at vi tar felles ansvar og at våre ledere i regjering og myndigheter tar riktige og gode valg som gjør at vi står robuste gjennom dette.

Så får heller vurderingen av innsatsen vi har gjort og lederskapet til våre ledere i situasjonen bli overlatt til fremtidens eksperter og historiens dom.